Årsplan 2017- 2018

  1. Årsplanens hensikt

Hensikten med årsplanen er å informere foreldre, foresatte og andre interesserte om barnehagens innhold og drift. Det skal også være et arbeidsredskap for personalet, og dokumenterer barnehagens valg og begrunnelser.

Innholdet i årsplanen er regulert i «Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver». 1. august 2017 trådte en ny rammeplan i kraft, denne inneholder tydeligere føringer for innholdet i årsplanen. Noe av det Rammeplanen sier at skal stå i årsplanen har vi skrevet om i vår virksomhetsplan, som gjelder frem til sommeren 2018. Vi henviser derfor til denne vedrørende informasjon om barnehagens arbeid med omsorg, lek, danning og læring samt tilvenning av nye barn. Slik at både årsplanen og virksomhetsplanen vil gi dere foresatte et innblikk i hvordan vi i barnehagen følger opp, dokumenterer og vurderer barnehagelovens og rammeplanens krav til innhold dette året.

For øvrig vil barnehagen bruke dette barnehageåret til å implementere den nye Rammeplanen. Vi vil på planleggingsdager og ulike møter gå gjennom planens krav og forventinger, og drøfte hvordan dette skal påvirke og legge føringer for vår praksis.

 

  1. Årets satsningsområde 

Som det fremgår av virksomhetsplanen har vi valgt vennskap og relasjoner som et overordnet fokus i årene 2015-2018. Dette barnehageåret har vi valgt å ha fokus på dette tema gjennom fagområdet «kunst, kultur og kreativitet».

 

Kunst, kultur og kreativitet

Om dette fagområdet skriver Rammeplanen blant annet: I barnehagen skal barna få estetiske erfaringer med kunst og kultur i ulike former og organisert på en måte som gir barna anledning til utforskertrang, fordypning og progresjon. (…..) Barnehagen skal legge til rette for samhørighet og kreativitet ved å bidra til at barna får være sammen om å oppleve og skape kunstneriske og kulturelle uttrykk. (……) I arbeidet med fagområdet skal personalet stimulere barnas nysgjerrighet, utvide deres forståelse og bidra til undring, undersøkelser, utprøvinger og eksperimentering. Barnehagen må legge til rette for og videreutvikle barnas kreative prosesser og uttrykk.

Hva avdelingene konkret kommer til å gjøre innenfor fagområdet er ikke avklart ennå. Dette fordi vi ønsker å ta barnas innspill, interesser og behov med i planleggingsfasen. Det betyr at vi vil bli kjent med barna før vi planlegger konkrete aktiviteter. Hvor lenge vi vil holde på med en aktivitet/tema og innholdet i den vil også variere ut i fra barnas signaler. Hvordan vi dokumenter dette arbeidet kan dere lese om i virksomhetsplanen.

Selv om arbeidet med kunst, kultur og kreativitet ikke er planlagt i detalj har avdelingen gjort seg opp noen tanker om hvilke områder innenfor fagområdet de ønsker å arbeide med.

Det Tertitten ønsker å arbeide med er:

  • Dans
  • Billedkunst
  • Design, med fokus på klær
  • Arkitektur

Det Knerten ønsker å arbeide med er:

  • Dans og musikk
  • Maling
  • Fargenes magi og muligheter
  • Billedkunst med gjenbruks og naturmaterialer

Det er ikke bare i planlagte aktiviteter fagområdet kommer til uttrykk, også leken og barnas eget initiativ til aktiviteter er viktige arenaer for å uttrykke dette fagområdet. Lekemateriell som kapla, lego, duplo, naturmaterialer, plastelina og papir kan være med på å stimulere barnas kreativitet, utforskertrang og utprøvinger. Ute vil for eksempel sandkassa være et godt sted å utforske design og arkitektur. Dette betyr at de ansatte må ha fagområdet i fokus gjennom hele dagen for å klare å stimulere til og gi barna ulike erfaringer. Det vi har snakket om at personalet må ha ekstra fokus på er:

  • Å sette i gang kunstneriske og estetiske aktiviteter.
  • Være tilstede med barna slik at vi kan hjelpe og støtte dem i deres utprøvinger og utforskertrang.
  • Legge til rette for at barna får uttrykke seg kunstnerisk og estetisk i hverdagen, gjennom planlagte og spontane aktiviteter og lek.
  • Prate om og sette ord på det barna gjør, slik at de kan få begreper og forstå sammenhengen mellom ord og handling i et kunstnerisk og estetisk perspektiv.
  • Være gode rollemodeller ved å prøve og feile. Dette for å vise barna at det er viktig å prøve, at ingen mestrer alt, og at alt ikke skal være perfekt. Dette er viktig for å for å gi barna lærings- og mestringsglede.
  • Legge til rette for aktiviteter der målet er å være sammen, utforske og prøve nye ting.
  • Fokus på prosess og ikke produkt.

For å skape en progresjon i forhold til fagområdet vil vi dette året:

  • Gjenta aktiviteter slik at barna blir trygge på dem.
  • Bruke tid og støtte barna i deres utvikling og utforskertrang.
  • Gi barna nye perspektiver i kjente aktiviteter.
  • Introdusere nye teknikker, aktiviteter og materialer.
  • Ha aktiviteter som skaper engasjement og fenger barn og ansatte.
  • Arbeide systematisk med noen utvalgte områder over tid.

For å vurdere arbeidet vi gjør generelt og med fagområdet spesielt vil avdelingene dette året bruke avdelingsmøtene til å snakke om hva som gikk bra, mindre bra og hvordan man kan utvikle en aktivitet. De vil også fordele oppgaver og ansvar slik at alle blir delaktige i vurderingen. De vil jevnlig vurdere om man holder seg til planer og føringene som ligger i blant annet Rammeplanen.

Det er et krav i Rammeplanen at foreldre skal medvirke i planleggingsfasen av arbeidet. Måten vi ønsker å imøtekomme dette kravet på er ved å:

  • Spørre om barnas interesser ved oppstartssamtalen med nye barn.
  • Ta initiativ til at foresatte forteller om barnas interesser, spesielle hendelser barna har opplevd og andre ting som kan påvirke barnas interesser og hva de liker å gjøre.
  • Ta initiativ til at foreldre og andre familiemedlemmer kan bidra inn i barnehagehverdagen med interesser, ferdigheter og kunnskaper, dersom det er ønskelig.

Arbeidet med dette fagområdet vil gå inn i et helhetlig fokus i forhold til de føringer som ligger i lovverk og våre egne planer. Det betyr at arbeidet med «kunst, kultur og kreativitet», vil være et av områdene vi arbeider med dette året.

 

Vennskap og relasjoner (arbeid mot mobbing)

Å motarbeide mobbing er lovpålagt gjennom Rammeplanen og FN`s barnekonvensjon. Vi ønsker å motvirke mobbing ved å ha fokus på vennskap og relasjoner. Dette har sammenheng med toren på at det vi setter fokus på blir det mer av, og påvirker hva vi ser og hvordan vi agerer i forhold til det. Ved å sette fokus på hvordan vi er med og mot hverandre ønsker vi å skape et samhold og fellesskap som gjør at mobbing, nedsettende oppførsel og kommentarer får lite grobunn. Vi i barnehagen ønsker at barna som slutter ikke skal gjøre det med en opplevelse av at de har blitt mobbet. Ei heller at noen slutter med en opplevelse og holdning om at det er greit å snakke om eller oppføre seg nedsettende mot andre.

Å være barn betyr å prøve ut og finne sin rolle og plass i samfunnet, familien og barnegruppa. I denne utprøvingen kan de utestenge andre, snakke negativt om dem eller bruke fysiske uttrykk. At barn gjør slike ting betyr ikke at de er slemme, men at de trenger veiledning og støtte til å finne sin plass, og å bli trygge på seg selv. Å bli trygg på seg selv handler om selvfølelse, ikke selvtillit. Selvtillit er hva man mestrer, mens selvfølelse handler hvem vi er, og det er hvem vi er som er avgjørende for hvordan vi er mot andre. Derfor tenker vi i barnehagen over:

  • Når vi vurdere barnas opplevelser og erfaringer med ord som «flink».
  • Hvordan vi oppmuntrer og heier på de som prøver og de som mestrer.
  • Hvordan vi tilrettelegger aktiviteter slik at alle kan oppleve mestring og glede.
  • Hvordan vi gir barna bekreftelse på at de er bra nok uansett.

Å gi barna trygghet og troen på at de er bra nok uansett, hjelper dem til å få indre ansvarlighet, som handler om å ta ansvar for sine handlinger. Hvis vi kjefter på eller ikke får tak i de bakenforliggende årsaker til en handling, vil vi kun oppnå ytre ansvarlig. Ytre ansvarlighet betyr at barna gjør det vi sier fordi de vil gjøre det vi forventer av dem. De forstår ikke hvorfor en handling er uakseptabel eller hvordan dette påvirker andre. Så måten vi voksne møter og formidler holdninger på blir viktig for å forhindre mobbing. Hva vi snakker om, hvordan snakker vi om det og hva vi formidler som normalt og akseptabelt er avgjørende. For å gi barna selvfølelse og en trygghet på at de er bra nok uansett vil barnehagen dette året ha et ekstra fokus på:

  • Innsats, ikke prestasjon.
  • Å støtte barna på det de mestrer, slik at vi kan bruke denne tryggheten i situasjoner de er utrygge på, eller ikke opplever mestring i.
  • Å hjelpe barna til å akseptere at de ikke kan mestre alle situasjoner.
  • Å hjelpe barna til å akseptere og føle at «jeg er ok- du er ok» uavhengig av hva man mestrer og har av ferdigheter.

For å få til alt dette trenger vi hjelp av dere foresatte, dere er barnas viktigste rollemodeller og veiledere. All kommentering av personer man ser på tv, eller det man snakker om rundt middagsbordet vil være med på å påvirke barnas holdninger, til enten å fremme eller hemme toleransen for å snakke om og oppføre seg negativt mot andre.

 

  1. Tradisjoner

Her vil vi beskrive de tradisjonene vi vil ha dette året, mer informasjon om klokkeslett etc. kommer nærmere den aktuelle datoen.  

Vi i barnehagen har ikke ansvar for bilder dere foresatte tar på foreldrearrangementer, men vi har en sterk oppfordring om at dere tenker gjennom når dere tar bilder, hvem dere tar bilder av og hvorfor. Dette fordi vi i barnehagen ønsker å ha foresatte som er tilstede i opplevelsen sammen med barna, ikke som ser barna gjennom en kameralinse eller en mobiltelefon. Av ulike grunner er det også foreldre som ikke ønsker at andre skal ta bilde av deres barn på foreldretilstelninger, dere må derfor spørre de respektive foresatte hver gang dere skal ta bilde av et annet barn. Vi minner også om at det er straffbart å legge ut bilder av andres barn på nett, uten samtykke.

FN- dagen - 24. oktober, m/foreldre

Norge, Oslo, bydel Bjerke og barnehagen er flerkulturell, dette ønsker vi å markere med FN- dagen. I forkant av dagen vil avdelingene på ulike måter arbeide med de landene som er representert på avdelingen.

Nisseverksted - 8. desember

På nisseverkstedet blir barna nissehjelpere som lager julegaver og/eller julepynt. Barna kan ha på seg nisselue eller noe rødt denne dagen, hvis de ønsker det.  Til lunsj spiser vi grøt og er vi riktig heldige kommer nissen på besøk.

Luciafeiring - 13. desember, m/foreldre

Vi har luciafeiring kl. 08.00. Dere foresatte sitter på deres respektive avdelinger, og når toget er ferdig kommer barna inn til dere. Sammen spiser vi lussekatter og drikker gløgg. Vi vil at barna er pyntet i hvitt tøy og evt. glitter eller rødt bånd denne dagen.

Julebord - 20. desember

Vi ønsker at barna skal ha en festdag før jul. Så på julebordet kan barna pynte seg i tøy som tåler barnehagehverdagen, og så lager vi god mat og har festsamling sammen med dem.

Samenes dag - 6. februar, m/foreldre

Rammeplan for barnehagen sier på side 9 at barnehagen skal synliggjøre samisk kultur og bidra til at barna utvikler respekt og fellesskapsfølelse for det samiske mangfoldet.  Med dette som bakgrunn ønsker vi å feire samenes dag sammen med dere foreldre. Det vil i forkant av feiringen bli arbeidet med samiske tradisjoner i barnehagen.

Foreldrefrokost- 21. mars, m/foreldre

Vi ønsker å invitere dere foreldre til en uformell frokost før påske. Vi setter frem en enkel frokostbuffet kl. 07.30, og lar den stå til kl. 09.00. Det betyr at dere som har anledning til å ta en matbit sammen med oss når dere leverer gjør det.  

17. mai feiring- 16. mai

På 17. mai feiringa finner vi frem fana, går i tog, synger «Ja vi elsker», har ulike leker og spiser pølser. Barna kan pynte seg i tøy som tåler utelek denne dagen.

Sommerfest – 20. juni, m/foreldre

På sommerfesten møtes barn og foreldre kl. 15.30. Vi samles for en liten samling før vi går ned til grillen, der alle griller det de selv ønsker. Dere foreldre tar med kaker og frukt vi kan kose oss med etter at vi har spist. Vi inviterer også barn og foreldre som skal starte til høsten, slik at nye og «gamle» barn og foresatte kan bli kjent.

Dugnad

Vi vil i tillegg til de overnevnte arrangementene ha to dugnader i løpet av barnehageåret, en på høsten og en på våren. Den hjelpen vi får av dere på disse dugnadene er av uvurderlig karakter. Uten denne hjelpen vil mange praktiske oppgaver ikke bli gjort, og barnehagens utstyr og apparater vil forfalle. I tillegg til dette anser vi dugnadene som en fin måte å skape bånd mellom dere foresatte på.

 

  1. Hverdagsaktiviteter

Bringe og hentesituasjoner

I disse situasjonene er vårt hovedfokus på de barna som allerede er kommet eller de som ikke er hentet. Det betyr at vi ikke alltid kan gå fra de situasjonene vi er i for å møte foresatte og barn. Derfor vil vi at dere på morgenen følger barna bort til matbordet eller der leken foregår. Der vil vi voksne ta imot barnet på en måte som letter avskjeden. Det betyr at barnet får sitte på fanget eller at vi starter en samtale eller lek. Selv om barnet blir opptatt med noe er det viktig at dere sier «hade» til barnet og oss ansatte. Hvis dere opplever at avskjeden har vært vanskelig er det bare å ringe når dere kommer på jobb. Vi vil også at dere foreldre på morgenen fyller barnas vannflasker med vann og hjelpe barna på med innesko.

Hvis vi voksne ikke kan gå i fra situasjonen vi er i om ettermiddag er det fint om dere kommer til oss, slik at vi kan fortelle dere om barnets dag.

 

Hygiene

Det er viktig for oss at barna lærer og forstår viktigheten med god hygiene. Derfor vil vi at alle barn og voksne som kommer inn i barnehagen vasker hender. Dette er ekstra viktig nå da vi har et barn med ekstrem sterk eggeallergi. Noe som gjør at vi må redusere risikoen for at vi får egg inn i barnehagen. Barna vasker også hender før og etter måltider og etter dobesøk. Å vaske hender for oss betyr at vi bruker vann- såpe- vann. Dette for å få bort bakterier og skitt. Det er viktig at dere foresatte hjelper barna med dette om morgenen, slik at de ikke blir stående å leke med vannet. Vi i personalet har også fokus på hygiene i forhold til matlaging og håndtering av mat, stellesituasjon etc.

 

Turer

Tertitten har fast turdag på torsdager. Hvor lenge de er på tur og hvor de går varierer ut i fra barnegruppa, årstid og forhold. På turdagene må barna ha med en sekk som sitter godt på ryggen og gjerne med bryst og hoftereim, vannflaske og ekstra matpakke. Det kan være en fordel om lunsjmaten er i egen matpakke, slik at barna slipper å bære på alle dagens måltider på tur. Vi vil også at dere foresatte henger den ferdigpakkede sekken i den innerste garderoben om morgenen. Når det er kaldt ute er det godt for barna å ha med seg lunken drikke i tillegg til vann på turene, samt tynne hansker til å spise matpakken med. Disse hanskene er fint om dere pakker i sekken om morgenen.  

Knerten har også turdag en dag i uka, hvilken dag dette er varierer. De har ikke med seg foreldresmurte matpakker, men kommer tilbake til barnehagen eller spiser mat fra barnehagen på tur.

På turdager kan rutiner som måltider og soving blir forskjøvet, dette for at barna skal få gode opplevelser og slippe mas og stress. I tillegg til den faste turdagen vil begge avdelingene gå på spontane turer, både med smågrupper og hele barnegruppa.

 

  1. Praktiske opplysninger

Fravær

Vi ønsker å få beskjed om fravær, sein levering og tidlig henting. Vi ønsker at dere gir oss beskjed seinest kl. 10.00 hvis barnet ikke kommer i barnehagen. Alt planlagt fravær ønsker vi beskjed om så tidlig som mulig. Hvis andre enn de dere har skrevet opp på lista skal hente, må vi også ha beskjed om dette. Uten denne beskjeden kan vi ikke sende barnet hjem, dette for å forhindre at uvedkommende henter barna.

 

Permer

Begge avdelingene lager permer som barna får når de slutter. Her vil det bli samlet bilder, tegninger og andre ting som beskriver barnas tid i barnehagen.

 

Informasjon

For at dagen til barnet skal bli best mulig er vi avhengig av informasjon fra dere foresatte. Vi vil derfor at dere gir oss informasjon som kan påvirke barnets dag. Hvis dere ikke ønsker å snakke om dette i garderoben eller på avdelingen kan dere be om en samtale med pedagogisk leder eller styrer. Vi minner om at personalet har taushetsplikt.

Vi forventer også at dere foreldre:

  • Leser og forholder dere til informasjon som kommer på mail, i barnas hyller, på ytterdøra og på avdelingenes dagtavler.
  • At dere selv tar initiativ til å få informasjon om barnets hverdag og hendelser i barnehagen.
  • Gir oss informasjon om ting dere er fornøyd eller misfornøyd med.
  • Holder tid, avtaler og frister.

 

  1. Kosthold

For oss er det viktig å formidle gode matvaner. Under måltidet får barna hvilepause fra leken og dekket primære behov for sult og tørst. Vi ønsker også at måltidet skal være en arena hvor barna får utviklet sin sosiale og språklige kompetanse.

Til lunsj serverer vi brød/knekkebrød, variert pålegg og oppskårede grønnsaker samt melk og/eller vann. Hver fredag lager vi varmmat, og vi har en variert meny med kjøtt, fisk og supper.

Flere tips og informasjon om mat og måltider finner dere i heftet om mat, måltider og fysisk aktivitet, som dere har fått utdelt. Dette heftet finner dere også på vår hjemmeside.

Bursdagsfeiringer

Å ha bursdag er for mange barn en viktig hendelse. Barna får denne dagen en krone og vi har bursdagssamling for dem. Vi ønsker også at dere foresatte tar med noe mat avdelingen kan kose seg med. Det skal kun være en liten smakebit til hver. Vi har utarbeidet en liste over ting barnet kan velge mellom til sin bursdagsfeiring:

  • Ferdig oppskåret frukt og bær.
  • Grønnsaksfat
  • Ferdiglaget smoothie.
  • Grove boller med lite sukker og uten egg.
  • Ferdig lagede grove vafler med lite sukker og uten egg.

 

  1. Sykdom

Det er mange faktorer som påvirker om barna bør være i barnehagen eller ikke. Som hovedregel er det barnets allmenntilstand som avgjør om det skal være hjemme, ikke febermålinger. Dersom barnets allmenntilstand gjør at det ikke kan følge barnehagens rutiner skal det være hjemme. Barn skal også holdes hjemme for å hindre smittespredning til andre barn og voksne. Når det gjeler smittespredning forholder vi oss til Folkehelseinstituttets anbefalinger. De sier blant annet at ved diaré og/ eller oppkast skal barn ha 48 symptomfrie timer hjemme. Ved feber bør barn ha en feberfri dag hjemme. Mer informasjon om dette finner du på www.fhi.no.

Se for øvrig brosjyren «syke barn i barnehagen» som ligger på hjemmesiden vår. 

 

  1. Aktiviteter for skolestarterne

Om overgangen barnehage skole skriver rammeplanen blant annet: Barnehagen skal legge til rette for at de eldste barna har med seg erfaringer, kunnskaper og ferdigheter som kan gi dem et godt grunnlag og motivasjon for å begynne på skolen. Barnehagen skal bidra til at barna kan avslutte barnehagetiden på en god måte og møte skolen med nysgjerrighet og tro på egne evner.

Generell informasjon om overgangen mellom barnehage og skole finner dere i virksomhetsplanen vår. Det er ikke alle år vi har skolestartere, men det har vi i år. Teritten vil derfor ha førskolegruppe en gang i uka. I denne gruppa får skolestarterne bryne seg på planlagte aktiviteter og oppgaver som er tilrettelagt deres alder og modenhetsnivå. Personalet vil i denne gruppa videreutvikle ferdigheter som kommer godt med på skolen på en lystbetont og gøyal måte. Gjennom året vil de ha spesielt fokus på språk og matematikk, ved å hente inspirasjon fra bøkene «Språklek 2, i barnehagen» og «Fem, seks- det kom en heks». De vil også gjennomføre et prosjektarbeid hvor barna får lære å planlegge, samarbeide og å arbeide med noe over tid, samtidig som de får brukt sine kreative evner.