Virksomhetsplan 2015-2018

1.  Virksomhetsplanens hensikt

Virksomhetsplanen skal beskrive de retningslinjer og lover barnehagen må følge, samt de prinsipper og begreper som er overordnet for vår drift. Vi har valgt å lage en plan som gjelder for 3 år av gangen. De delene av barnehagens innhold som endres årlig og som beskriver barnehagens daglige drift vil bli presentert i årsplanen.

 

2.  Presentasjon av barnehagen

 Kanutten barnehage ble startet 7. august 2000 etter behov og ønske fra kadetter og ansatte ved Krigsskolen. Den ble i starten drevet av Husmødrenes barnehager som var en ideell privat stiftelse. 1. juli 2002 overtok Stiftelsen Krigsskolen driften av barnehagen. Stiftelsen Krigsskolen ble primært opprettet for å drive barnehagen, men driver i dag også annen støttevirksomhet for Krigsskolen.

Barnehagen er godkjent for barn i alderen 1–6 år, og vi har plass til 27 barn fordelt på to avdelinger, Knerten og Tertitten. På Knerten går de yngste barna, mens Tertitten er avdelingen for de eldste barna i barnehagen. Barnehagen følger semesterplanen til Krigsskolen når det gjelder ferier og fridager.

 

Kanutten barnehage

Utfartsveien 4b

0593 Oslo

 

Telefon: 23 09 96 82

Epost: kanuttenbarnehage@live.no

Hjemmeside: www.kanuttenoslo.barnehage.no

På hjemmesiden vår legges det ut bilder av barna gjennom året, og du finner nyttig informasjon om barnehagen. Der finnes også informasjon om barnehagens retningslinjer for syke barn.

 

2.1 Oversikt over stillinger

Det er 7 ansatte i barnehagen, en pedagogisk leder og to assistenter på hver avdeling, samt en styrer. Dette står i arbeidsbeskrivelsen til de ansatte:  

Styrer har hovedansvar for at hele barnehagen blir en trygg, innholdsrik og målrettet virksomhet. Styrer skal lede barnehagen i samsvar med gjeldene lover, forskrifter og retningslinjer. Styrer sine tre hovedoppgaver er å være pedagogisk leder, personalleder og administrativ leder for hele barnehagen.

Pedagogisk leder har det administrative og pedagogiske ansvaret for sin avdeling. Det pedagogiske ansvaret omfatter også spesialpedagogisk arbeid. Hun/han skal veilede og støtte det øvrige personalet på avdelingen i det pedagogiske og metodiske arbeidet. Pedagogisk leder har ansvaret for at avdelingens mål blir nådd.

Assistenter har medansvar for tilsyn, omsorg og det pedagogiske arbeidet, og må derfor ha kjennskap til alle sider ved avdelingens arbeid. De skal bidra i planleggingen, gjennomføringen og evalueringen av avdelingens og barnehagens arbeid.

Samtlige ansatte må betrakte barnehagen som ett, og ha omsorg og ta ansvar for alle barnehagens barn og dens drift.

 

Taushets og opplysningsplikt.

Alle ansatte har taushetsplikt, og må skrive under på en taushetserklæring, i henhold til forvaltningsloven § 13. For taushetsbrudd som gjør at man tilegner seg eller andre uberettiget vinning eller utnyttelse av opplysningene som er underlagt taushetsplikten, er strafferammen 3 år.  

Taushetsplikten frafalles med opplysninger til barnevernet. Her har ansatte opplysningsplikt. Dette fordi opplysningsplikten etter barnevernloven går foran taushetsplikten i andre lover.

 

2.2 Møter og kurs

For å kunne opprettholde og utvikle barnehagen som en pedagogisk institusjon er det nødvendig med kurs og møter. Vi har personalmøter en kveld hver måned, ledermøter og avdelingsmøter ved behov og fem planleggingsdager i året. Vi vil i tillegg ha påkrevde kurs som førstehjelp og brannvern ca. hvert 1,5 år, samt delta på kurs som er utviklende for vår virksomhet.

 

3.  Barnehagens samfunnsmandat

Barnehagen har i hovedsak to styringsdokumenter vi er pålagt å følge; Barnehageloven og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, heretter kalt Rammeplanen.

3.1 Barnehageloven

Barnehageloven § 1 sier: barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. 

Videre sier Barnehagelovens § 2: barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet som styrker barns muligheter for læring og aktiv deltakelse i et fellesskap med jevnaldrende. Barnehagen skal bygge på et helhetlig læringssyn, der omsorg og oppdragelse, lek og læring, sosial og språklig kompetanse ses i sammenheng. Barnehagens innhold skal være allsidig og variert, og utformes slik at hvert enkelt barn får opplevelser og erfaringer som støtter deres utvikling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller.

 

Medvirkning

Barnehageloven § 3 sier: barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

Barns medvirkning kan i hovedsak deles inn i tre kategorier:

Selvbestemmelse er situasjoner der det enkelte barnet skal gis mulighet til å gjøre selvstendige valg og lære seg å sette egne grenser. Selvbestemmelse er viktig for å danne egne meninger og uttrykke dem. For eksempel valg av pålegg, lekekamerater og innhold i leken.

Medbestemmelse handler om det enkelte barns konkrete valg. Disse valgene vurderes opp mot fellesskapets beste ut i fra demokratiske prinsipper. I medbestemmelse er det ofte forhandlinger der barna får oppleve at de har innflytelse, samtidig vil de oppleve at det i et barnehagefellesskap ikke alltid blir som de ønsker. Et eksempel er at et barn vil male, sju andre ønsker å gå ut. Begge aktivitetene krever voksendeltakelse, og dermed prioriteres aktiviteter flest barn har lyst til.

Medvirkning dreier seg om kroppslige og språklige uttrykk hos barn som de voksne tar med seg inn i planleggingen av det pedagogiske arbeidet. For eksempel vil valg av prosjekter og innhold i barnehagehverdagen bli inspirert av leken og barnas ytringer.

I en barnehagehverdag vil det være et samspill mellom alle tre kategoriene, og det blir personalets oppgave å tilrettelegge for at barna får være med å påvirke sin egen hverdag ut fra sine forutsetninger og behov. Barna skal oppleve at deres uttrykk blir møtt med anerkjennelse, men at barna har medvirkning på sin egen hverdag betyr ikke at de alltid kan få sine ønsker oppfylt.

 

3.2 Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver

Rammeplanen kapittel 2 sier: barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær, og gi utfordringer med utgangspunkt i barns interesser, kunnskap og ferdigheter.

 

Fagområdene

Rammeplanenes 7 fagområder sikrer at barna får et allsidig og variert innhold i barnehagen. I sosialt samspill, lek og hverdagsaktiviteter skjer det ofte en spontan kommunikasjon knyttet til fagområdene. Fordi hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt vil et fagområde sjelden opptre isolert. Det betyr at vi i løpet av en barnehagedag ofte er innom de fleste av fagområdene, gjennom planlagte aktiviteter og barns lek. At barna får rike, felles opplevelser og del i kunnskaper på mange områder, er en forutsetning for at det skal bli god lek og et godt samspill mellom dem.

De syv fagområdene er:

  • Kommunikasjon, språk og tekst
  • Kropp, bevegelse og helse
  • Kunst, kultur og kreativitet
  • Natur, miljø og teknikk
  • Etikk, religion og filosofi
  • Nærmiljø og samfunn
  • Antall, rom og form

 

Danning

Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Rammeplanen sier bl.a. dette om danning: danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre, og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. 
Danning i barnehagen skal forankres i verdiene i formålet. Gjennom 
gode danningsprosesser settes barn i stand til å håndtere livet ved at de 
utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen 
og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større felleskap. 
Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn 
oppdragelse og mer enn sosialisering. Samtidig rommer danning alt 
dette.

For oss handler danning om at vi voksne skal følge, veilede og støtte barnet i prosessen med å bli seg selv. Vi skal hjelpe barna til å tilegne seg grunnleggende regler og normer i samfunnet som gjør at de utvikles og føler seg trygge. Vi ønsker at barna gjennom danningsprosessen her i barnehagen skal utvikle et godt selvbilde og et positivt syn på andre mennesker. For å få til dette må vi voksne:

  • Anerkjenne og se barna.
  • Hjelpa barna å finne, se og selv komme frem til løsninger.
  • Vise barna at deres meninger har verdi.
  • Lære barna kritisk tenkning, at det ikke er ett riktig svar på alt.
  • Oppmuntre til og undre seg sammen med barna.
  • Prate med, og ikke til barna.
  • Behandle barn som subjekt, ikke objekt.
  • Støtte opp om barns styrker og fokusere på mestring.

 

Omsorg

I Rammeplanen står bl.a. dette om omsorg: omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna, og om barnas omsorg for hverandre. Å gi barna mulighet til å gi og ta i mot omsorg er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse, og er et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv. Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Omsorg innebærer blant annet respekt, kjærlighet, lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet, som for eksempel når barna leker, i stell, ved måltider og ved påkledning. Omsorg er nært knyttet til oppdragelse, helse og trygghet, og er samtidig en viktig forutsetning for barns utvikling og læring. God omsorg styrker barns forutsetning for å utvikle selvtillit og tillit til andre, og til gradvis å ta større ansvar for seg selv og andre.

For oss betyr omsorg at barna føler seg sett og ivaretatt, og de skal føle at voksne er tilgjengelige for å trøste, gi nærhet og hjelpe til med problemer som dukker opp. Gjennom god omsorg vil barna utvikle god selvtillit og et godt selvbilde, noe som danner grunnlaget for å utvikle evnen til å gi andre omsorg.

Hos oss innebærer omsorgsbegrepet at vi voksne:

  • Er til stede med hele oss.
  • Jobber for å få tillitt fra barna.
  • Gir barna en følelse av at «det er godt å være meg akkurat her og nå».
  • Har gode og forutsigbare rutiner som gir barna følelse av trygghet.
  • Har et fang å tilby og en hånd å holde i, både i triste og glade stunder.
  • Er gode rollemodeller, og viser omsorg for hverandre.
  • Ser hvert barn for den det er, og gir dem støtte og utfordringer i forhold til deres ståsted og behov.
  • Setter grenser og er tydelige i vår kommunikasjon slik at barna vet hva de har å forholde seg til.

 

Lek

I Rammeplans side 32 står dette: leken skal ha en fremtredende plass i barnas liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen…….. Det er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom.

Leken stimulerer skapende fantasi, kreativitet og estetisk virksomhet. Og den har stor betydning for barns fysiske og psykiske helse. Leken videreføres i barnekulturelle tradisjoner, og gjenspeiler forhold i barnas oppvekstmiljø og i samfunnet generelt. I leken utvikles språket, og barna får forståelse for ulike begreper og kommunikasjonsformer. Gjennom utforskning og samtale om verden og fenomener skaffer barna seg kunnskap og innsikt på mange områder. De utvikler også evnen til å diskutere, inngå kompromiss og å komme til enighet i leken. Gjennom lek lærer barnet seg selv å kjenne og utvikler tillitt og respekt til seg selv. Det får også økt kunnskap om sine tanker og ideer og hva det står for. De lærer å ta kontroll over egne liv.

Vi ser at barna i leken gir hverandre roller som er tilpasset den enkeltes utviklingsnivå. Leken forandrer seg i forhold til alder; fra ettåringens funksjonslek til seksåringens komplekse rollelek. All lek er like viktig og verdifull.

Frilek er et mye brukt begrep i barnehagen. Vi velger å bruke ordet «lek» istedenfor «frilek»». Dette fordi en lek aldri er helt «fri», det vil alltid være begrensninger i tid, sted, rom og relasjoner. Vi voksne vil som regel være i nærheten for å gi råd, veiledning og innspill i forhold lekens innhold og samspillet barna i mellom. Selv om vi er i nærheten og klare til å tre inn ser vi på leken som barnas arena og en aktivitet som skal foregå på deres premisser. Hvis vi voksne i for stor grad involverer oss, uten at vi er invitert inn, mener vi at leken ikke lenger foregår på barnas premisser. Dette synet på leken har vi ut fra tanken om at voksne alltid vil ha en usynlig makt som gjør at vi styrer leken ut fra våre tanker og forutsetninger, som er annerledes enn barnas.Vår viktigste jobb som voksne er å ikke stå i veien for barnas lek.

Selv om barna styrer leken er det viktig at vi voksne har et bevisst forhold til vår rolle i og rundt leken. Det er blant annet vi som har ansvar for at alle barn får mulighet til å være sammen med andre. Gjennom vårt nærvær og deltagelse har vi muligheten til å styrke barnas selvfølelse og tro på egen kompetanse. Noe som igjen vil gi økt motivasjon for læring senere. Dette betyr blant annet at vi må:

  • Være bevisst vår rolle som relasjonsbyggere.
  • Være på steder som oppfordrer til samspill og lek.
  • Være fysisk og psykisk tilgjengelig for barna.
  • Være bevisste de vennskap som eksisterer eller er i startfasen.
  • Finne frem lekemateriell og starte leker.
  • Se hvilken lek som fører til relasjoner og vennskap, og verne om denne.
  • Se hvem barna leker med og hvem som faller utenfor.
  • Se hva som er god og dårlig lek, og for hvem det er slik.
  • Dele gruppa for å fremme eksisterende lekerelasjoner eller danne nye.
  • Gi barna positive tilbakemeldinger på god lek.
  • Være deltagende i de situasjonene der barna inviterer oss inn, vi ser at barna trenger hjelp til å komme videre i leken eller løse en konflikt.
  • Være mest mulig i ro. Hvis vi går mye rundt vil barna også gjøre dette. Da er det vanskelig for barna å komme i god lek.

For å få til dette må vi voksne:

  • Observere.
  • Lytte.
  • Være mentalt tilstede.
  • Bruke tradisjonelle leker.
  • Finne barnas interesser.
  • Møte barna på en aldersadekvat og personlig måte.
  • Tulle og tøyse.
  • Være fleksible.
  • Dele i grupper.

 

Læring

På Rammeplanens side 33 står dette: læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og miljøet, og er nært sammenvevd med lek, omsorg og danning.

Læring er indre prosesser som på grunnlag av erfaringer og opplevelser gir barna økt eller forbedret kapasitet til å oppleve, forstå, føle, mestre, handle og skape mening. Barn lærer gjennom alle sansene og alle dagens aktiviteter. Derfor kan vi ikke skille læring, lek, omsorg, relasjoner og samspill. Læring foregår i formelle situasjoner som samlingsstund, og i uformelle situasjoner som lek og samtaler. Ofte vil barna lære mer i de uformelle og spontane situasjonene fordi samtalene der som regel vil foregår ut fra barnas initiativ og interesser. Bærekraftig læring skjer best når egen motivasjon styrer.For å legge til rette for læring i alle situasjoner må vi voksne:

  • Være bevisst våre ord og handlinger.
  • La barna få prøve selv.
  • Legge til rette for at barna får oppleve mestring.
  • Lytte til barnas verbale og nonverbale uttrykk.
  • Vise barna at vi forstår dem.
  • La barna få tid og rom til å bli ferdig med et tema eller å uttrykke seg.

Vi mener at uteleken gir barna andre muligheter for læring og utvikling enn inneleken, og ønsker derfor å være mye ute. Vi ønsker å gi barna gode og varierte opplevelser i skogen, nærmiljøet og på lekeplassen vår. Barnehagen har et variert uteområde, som vi benytter hver dag. Her får barna brukt hele kroppen ved å bruke naturlige og konstruerte lekeapparater. Vi er også omgitt av skog, og benytter den til både faste og spontane turer. For å fremme gleden ved leken og læringen ute ønsker vi å:

  • Benytte nærmiljøet som skogen og Krigsskolen.
  • Benytte teltet på uteområdet året rundt.
  • Trekke typiske inneaktiviteter ut.
  • Lage mat på bålplassen.
  • Utforske naturen sammen med barna ved å være der de er, være oppmerksomme på deres oppdagelser og undre oss sammen.
  • Ha oppslagsbøker tilgengelig.
  • Være forbilder for barna når vi er ute, ved å være i aktivitet og kle oss riktig.
  • La barna medvirke på valg av tursted og aktiviteter.

 

4.  Satsningsområde vennskap og relasjoner

Barnehagen er en arena hvor barn møter hverandre og disse møtene skaper muligheter for at det kan oppstå vennskap. Forskning viser at små barn tidlig er opptatt av jevnaldrende, og de skaper felles mening i sine aktiviteter. Når barna utvikler vennskap må de lære seg å dele sine ideer og følelser med andre og de må kunne sette seg inn i andres følelser og bry seg om hvordan andre har det.

For å kunne utvikle vennskap og ha relasjoner med andre må barna ha sosial kompetanse. Sosial kompetanse læres først og fremst i det daglige, uformelle samspillet med andre, og handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. For å klare dette må barna kjenne seg trygge på seg selv. Det er også viktig at barna opplever at de mestrer grunnleggende regler for sosialt samspill, som å dele, vente på tur, ikke avbryte andres lek og vise empati. For å lære dette trenger barna venner.  Og for å opprettholde vennskap trenger barna å inneha sosiale ferdigheter, som å opptre anerkjennende og støttende ovenfor hverandre, mestre konflikter og selv klare å komme med i aktiviteter. Vennskap og sosial kompetanse er derfor avhengige av hverandre for å oppstå og utvikles.

Grunnlaget for barns vennskap legges i leken, det er derfor viktig at det gis god tid til lek.

Som samspillet mellom barn-barn er også samspillet mellom barn-vokse viktig for læring av sosiale koder og regler. Det er derfor viktig at dette samspillet hjelper barna med å utvikle empati, medfølelse, en god selvfølelse og en positiv holdning til seg selv og andre.

For å legge til rette for barnas utvikling av sosial kompetanse må vi voksne:

·       Være tilstede i leken og veilede barna.

·       Hjelp barna å sette ord på ønsker og behov.

·       Veilede barna i hva som er akseptabelt å gjøre mot hverandre.

·       Hjelpe barna å sette ord på det som gjøres i leken.

·       Hjelpe de stille barna inn i lek.

·       Hjelpe barna med å mestre leker og aktiviteter.

·       Gi barna selvfølelse til å prøve nye aktiviteter.

 

5.  Pedagogiske grunnsyn

Vi ønsker å møte barna på en likeverdig, men ikke likestilt måte. Dette fordi barna er unike individer som trenger ulike former for grenser og omsorg. Vi respekterer forskjellighetene, men fokusere på at alle er like mye verdt.  

Vi ønsker å utvikle et fellesskap der alle føler seg anerkjent og sett for den de er, og der barna blir trygge på seg selv og sin identitet. Vi ønsker også å fokusere på det som er positivt i relasjoner mellom barna og mellom barna og oss voksne.  

Det er viktig for oss å vise barna at det er vi voksne som har ansvaret i relasjonene med dem. Vi legger vekt på å formidle hva vi vil at de skal gjøre, ikke hva de ikke skal gjøre. Å være tydelige voksne som setter grenser for barna, gir dem en trygg og forutsigbar hverdag. Det er viktig at vi voksne ikke bare setter grenser for barna, men også oss selv. At vi er rollemodeller som viser at det er greit å si i fra når noen gjør noe mot oss vi ikke liker.

De to hovedverdiene vi bygger vårt pedagogiske grunnsyn på er anerkjennelse og respekt.  Anerkjennelse og respekt handler ikke bare om hva vi ansatte gjør ovenfor barna, men også om hva vi gjør ovenfor hverandre og dere foreldre, og visa versa.

 

Respekt

betyr for oss:

  • At alles opplevelser og følelser blir tatt på alvor.
  • At alle blir møtt med omsorg og et ønske om å forstå hverandre.
  • At alle får utfordringer ut fra sitt ståsted og sine behov.
  • At personalet etter beste evne forsøker å forstå barnet.
  • At personalet snakker med barna og ikke til.

 

 Anerkjennelse

betyr for oss:

  • At alle får være den de er.
  • At alle blir sett for den de er.
  • At alle får si i fra om sine behov.
  • At alle får være eksperter på seg og sine følelser.
  • At alle tar vare på hverandre og viser hverandre empati.
  • At personalet er aktivt lyttende.
  • At personalet gir personlige tilbakemeldinger på det barna gjør, ikke bare overfladiske vurderinger.
  • At det gis rom for å feile.

 

6.  Overganger

Det er mange overganger i barns liv, noen av dem finner sted i barnehagen.

6.1 Overgangen til barnehagen

Det å begynne i barnehagen er en overgang for både barn og foreldre. Noen barn har gått i barnehage før, mens for andre er det å starte hos oss det første møte med barnehagen. Det vil være en tilvenningsfase på fortrinnsvis tre dager, hvor barn og foreldre gradvis blir introdusert for hverdagen hos oss. Det er viktig at vi i barnehagen får mest mulig informasjon om barnet og familien for å imøtekomme deres behov, dette gjelder både i oppstartsfasen og i resten av tiden barna går i barnehagen.          

 

6.2 Overgangen fra Knerten til Tertitten

De siste årene har det vært mange barn under tre år i barnehagen. Dette gjør at Knerten stort sett har barn i alderen 1-2 år, og at noen av de største 2åringene har gått på Tertitten. Overgang fra Knerten til Tertitten skjer vanligvis ved oppstart på høsten eller etter jul.

At vi er en liten barnehagen gjør at alle voksne og barn ofte ser hverandre i løpet av en dag. Dette kan gjøre overgangen fra Knerten til Tertitten lettere for barna. I tiden før avdelingsbytte er barna som skal bytte avdeling påbesøk på Tertitten i lek og under enkelte måltider. De pedagogiske lederne har også en overgangssamtale om barnet, og barnet får en primærkontakt på den nye avdelingen. Om foreldrene ønsker det, settes det av tid til en overgangssamtale etter noen uker på ny avdeling.

 

6.3 Overgangen mellom barnehage og skole

I Rammeplanen kapittel 5 står det: barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og evt. skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem.

Skolebarna hos oss hører til ulike skolekretser, som igjen har ulike rutiner for overgangen mellom barnehage- skole. Vi følger derfor opp de henvendelser vi får fra de respektive skolene. Har barnet spesielle behov som bør tas hensyn til på skolen kontakter vi skolen, med samtykke fra foreldrene, for utveksling av informasjon til det beste for barnet. Pån vårparten har vi en oppsummeringssamtale med foreldrene.

Mange barn venter på å begynne på skolen og interessen for skoleaktiviteter som å skrive og regne øker. De eldste barnehagebarna lurer på det meste. Utforskning og jakt på ny kunnskap er svært viktig. Selv om det er mye fokus på det å være eldst og at skolen nærmer seg er fortsatt leken det aller viktigste som skjer i barnehagen for 5-åringen.

Det skolen mener er viktig at barna mestrer før skolestart er blant annet de sosiale spillereglene i lek, at de er trygge på seg selv og at de er selvstendige. Dette vil derfor være vårt hovedfokus i de skoleforberedende aktivitetene.

 

7.  Dokumentasjon

Om dokumentasjon sier Rammeplanen kapittel 4: Viten om personalets arbeid og barns virksomhet i barnehagen er viktig som grunnlag for barnehagens utvikling. Dokumentasjon kan være et middel for å få fram ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis. Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling.

Det fins flere former for dokumentasjon, de vi bruker mest er:

  • Dagsrapporter.
  • Bilder av hverdagshendelser.
  • Barnas permer, hvor deres tegninger, bilder og arbeider samles.
  • Evalueringer av perioder.
  • Bilder på barnehagens hjemmeside.
  • Barnas konkrete arbeider.
  • Observasjon i forbindelse med foreldresamtaler.

Vi er opptatt av at dokumentasjonen skal være etisk forsvarlig, og vise barna i gode situasjoner, og i situasjoner som tydeliggjør vårt satsningsområde.

De vi dokumenterer for er:

Barna: Foto, tekst og barnas egne bilder/estetiske uttrykk fra ulike prosjekter henges opp i barnehøyde. På den måten kan barna se på bildene og dele tidligere opplevelser sammen.

Foreldrene: Siden vi ikke lager detaljerte planer vil avdelingene beskrive hva de har jobbet med i dagsrapportrne på avdelingenes tavler og gjennom bilder og konkreter som blir hengt opp. Bilder legges også ut på barnehagens hjemmeside.

Personalet: Vi benytter dokumentasjonen som et redskap for vurdering og refleksjon av oss selv og vårt arbeid med barna. Slik kan vi bli klar over egen praksis, og videreutvikle oss til det beste for barnehagen.

 

8.  Foreldresamarbeid

Det er dere foreldre/foresatte som har ansvaret for omsorgen og oppdragelsen av deres barn. Barnehagen sitt mandat er at vi i samarbeid og forståelse med dere skal ivaretabarnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling, slik Barnehageloven § 1 beskriver.

Fordi vi i barnehagen ønsker å ivareta barna og deres behov på best mulig måte er et åpent og godt foreldresamarbeid viktig for oss. Vårt mål er at vi sammen med dere foreldre/foresatte skal gi barna de beste forutsetningene for læring og utvikling, og at vi skal kunne gi hverandre råd og støtte.

Vi i barnehagen skiller på formelt og uformelt foreldresamarbeid. Det uformelle samarbeide foregår i hente -og bringesituasjoner og ved foreldrekaffe, sommerfest og lignende. Det formelle samarbeidet har vi gjennom foreldremøter, foreldresamtaler og SU.

På foreldremøtene, som vi har hver høst, vil vi si noe om hva vi i barnehagen står for, hvordan vi ønsker at barnehagedagen skal være og hvordan avdelingene jobber. 

På foreldresamtalene som vi har i november og mai vil vi snakke med dere om barnas utvikling innenfor områder som språk, motorikk, lek og relasjoner.

 

8.1 Foreldreutvalg (FAU)

Om Foreldreråd sier Barnehageloven § 4: Foreldrerådet består av foreldrene/de foresatte til alle barna og skal fremme deres fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø.

Foreldrerådet er foreldrenes eget utvalg, og dere er derfor selv ansvarlig for å organisere dere og avholde møter.

 

8.2 Samarbeidsutvalg (SU)

Om SU sier Barnehageloven § 4: Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene.

I følge Vedtekter for Stiftelsen Krigsskolens barnehage- Kanutten § 4-5 skal samarbeidsutvalget består av:

  • Styrer og 1 ansatt i barnehagen
  • 2 – TO – foreldrerepresentanter (ønskelig med en representant fra hhv de ansatte og kadettene)
  • Representant fra Stiftelsen Krigsskolen (når dette er ønskelig)

Samarbeidsutvalget har opptaksmyndighet i Kanutten barnehage.

SU sine oppgaver er blant annet å komme med innspill til opptaket av barn, til budsjett og godkjenne årsplanen. De skal også ha oppsyn med driften av barnehagen. SU hjelper også til med å arrangere sommerfesten vi har hver sommer. Styrer i barnehagen er med i utvalget som ordstyrer og referent, men kan ikke avlegge stemme i saker der dette er nødvendig. SU møtes 1-2 ganger i halvåret.

                                                     

9.  Opptak

Vi i Kanutten barnehage har eget opptak, men foreldre/foresatte må søke via Oslo kommune sine hjemmesider www.oslo.kommune.no/barnehage/.

Når dere søker plass hos oss må det i kommentarfeltet opplyses om hvilken tilknytning dere har til Krigsskolen/Forsvaret.

Pri 1: Barn av ansatte og kadetter på Krigsskolen.

Pri 2: Barn av ansatte i Forsvaret med arbeidssted på Linderud leir/ Stiftelsen Krigsskolen.

Pri 3: Barn av andre ansatte i Forsvaret.

Pri 4: Barn av foreldre som ikke har tilknytning til Forsvaret.

Barn på prioritet 1 og 2 beholder plassen så lenge en av foreldrene er tilknyttet Krigsskolen eller Linderud leir. Når dere søker må dere krysse av for «bedriftsplass» i søknadsskjema. Barn på prioritet 3 og 4 må søke hvert år innen 1. mars. Dette for å være med i det kommunale opptaket. Det er viktig at søknaden ikke endres etter 1. mars for da vil man miste retten på plass i kommunen.

Søknadsfristen hos oss varier noe fra år til år, avhengig av når opptaket til Krigsskolen er. Men vi anbefaler å sende inn søknaden før 1 mai. Hvis man søker innen 1. mars vil pri 1 og 2 få svar på sin søknad samtidig som samordnet opptak er i kommunen. Opptaket for august vil være klart i løpet av slutten av mai/ begynnelsen av juni.

Mer informasjon om opptak og vår drift finner dere i våre vedtekter. Disse fikk alle da de startet i barnehagen, samt at de ligger på våre hjemmesider.

 

10         HMS

Barnehagen har et omfattende HMS system som dekker blant annet 1. hjelp, brannvern, hygiene, barn, ansatte og foreldresamarbeid.  Vi i personalgruppa arbeider kontinuerlig med HMS og har dette som temaer på personalmøter og planleggingsdager. Noen av de punktene vi har i vårt system er det viktig at dere som foreldre vet noe om, og vil derfor bli omtalt her.

10.1 Brannvern

Barnehagen jobber kontinuerlig med brannvern og brannforebyggende tiltak. Et av tiltakene er at barna skal ha på seg sko/tøfler inne. Dette blant annet for at vi skal komme oss fort ut i all slags vær. Vi vil at dere foreldre tar på barna innesko hver morgen når dere kommer.

Det er i en nødsituasjon viktig at vi har oversikt over hvor mange barn som er i barnehagen. Det er derfor vesentlig at dere foreldre tydelig viser oss at barnet deres har kommet eller blir hentet slik at vi kan få registrert dette.

Et annet moment innenfor brannvern er evakuering. Dette øver vi på flere ganger i året, og både styrer og en brannvernleder har brannvernlederkurs. Ved en brann i blokka blir vi evakuert til Malakov som ligger i D- blokka. Vi vil ved en nødsituasjon ta kontakt med dere foreldre for å gi informasjon.

 

10.2 Henting

Vi i barnehagen vil at dere foreldre er i barnehagen senest kl. 16.20 jamfør våre vedtekter. Dette fordi de ansatte skal kunne gå kl. 16.30, da vår arbeidsdag er ferdig. Hvis dere ser at dere kommer etter kl. 16.20 så vil vi at dere ringer. Hvis et barn gjentatte ganger blir hentet for sent, dvs at barn og foreldre ikke er ute av barnehagen før etter kl. 16.30 vil dette resultere i bot.

Hvis et barn ikke er hentet innen kl. 16.30 og vi ikke har hørt noe fra foreldre/foresatte vil vi ringe til dere. Får vi ikke tak i dere og barnet ikke er hentet innen kl. 17, vil den som er sammen med barnetrådføre seg med styrer om eventuelt kontakt med barnevernet. Hvis vi oppretter kontakt med barnevernet er det de som har det formelle ansvaret for barnet. Lapp vil bli hengt opp i barnehagen om hvor foreldre/foresatte kan hente barnet.

Hvis en ruset eller uønsket person henter barnet vil vi prøve å snakke dem fra dette. Politi, foreldre og eventuelt andre omsorgspersoner/ barnevernet vil bli kontaktet.

Barnehagen har ikke lov til å sende barna med andre enn de vi har fått beskjed om kan hente. Slik at hvis bestemor henter uten at vi har fått beskjed, og hun ikke er en av de faste jamfør tillatelsesskjema, kan vi ikke sende barnet med henne. Det vi gjør da er at vi ringer dere foreldre for å avklare situasjonen.

 

10.3 Når barn blir borte

Barnehagen har rutiner for å hindre at barn blir borte i barnehagen eller på tur. Hvis dette allikevel skulle skje vil dere foreldre bli kontaktet etter ca. 10 minutter. Parallelt med dere vil vi kontakte Politiet for bistand.

 

10.4 Tillatelser og reservasjoner

For å kunne ta bilder og gjennomføre en del aktiviteter er vi nødt til å ha tillatelser og reservasjoner fra dere foreldre/foresatte hver høst. Hvis det oppstår hendelser eller aktiviteter utenfor dette skjema vil dere få egne skriv. Det er viktig å presisere at samtykket gjelder for ett år av gangen, hvis ikke annet er oppgitt og at det dere når som helst kan trekke samtykket tilbake. Hvis dere er usikre på noen av spørsmålene så ta kontakt med styrer for avklaring.