Beredskapsplan

Vi har en beredskapsplan som en del av vår HMS. De delene av beredskapsplanen som omhandler barn, foreldre og annen relevant informasjon vil her bli gjengitt.

Avtale om forebygging av ulykker ute

Vi har avtale med Lekeplasskontrollen. De sjekker uteområdet en gang i året.
Rapporten de skriver inndeles i A, B, C feil;

A feil – skal utbedres umiddelbart, dvs. feil som bedømmes til å være av
en sådan art at lekeplassen/lekeapparatet må rives, utbedres
eller stenges av.

B feil – skal utarbeides i nær fremtid

C feil – skal utbedres ved periodisk vedlikehold

Hele personalet har ansvar for å melde avvik til styrer.

Branninstruks

Varsle
• Varsle alle i nærheten ved å rope BRANN
• Varsle alle i bygget ved å utløse brannvarsler (hvis ikke dette har skjedd automatisk)
• Varsle brannvesenet ved å ringe 110

Redde
• Få alle barna ut så raskt som mulig. Opptre rolig.
• Gå til første møtepunkt rett utenfor porten.

Assistenter/vikarer
• Gå først ut med så mange barn som mulig. Samle barna ved første møtepunkt utenfor porten.
• Ta med krysseliste og registrere barna som har kommet ut.
• Vent på ped.leder, som dobbeltsjekker med krysselista at alle er ute, gå deretter til møteplass ved D-blokka.

Pedagogisk leder
• Gjennomsøk, om mulig, toaletter og andre små rom, send barn ut til assistentene.
• Ta med telefon og telefonliste, gå sist ut.
• Ansvar for opprop på møtepunkt ved porten, sjekke at alle fra sin avdeling har kommet ut.
• Gå samlet til møteplass ved D-blokka. Ny opptelling av barn.

Styrer
• Varsle brannvesenet.
• Gå igjennom hele huset, sjekke at alle har kommet ut.
• Lukke vinduer og dører.
• Ta med telefonliste og telefon ut.

Slokke
• Prøv å slokke med nærmeste brannslange eller slokkeapparat, uten å utsette deg selv eller andre for fare. Dette er styrers oppgave, evt. verneombud i styrers fravær.
• Lukk dører og vinduer.

Gå til møteplass ved D-blokka (Malakof)

Styrer ringer Fredriksen og barnas foreldre.

* I styrers fravær tar verneombud styrers rolle.
* I ped.leders fravær tar en assistent ped.leders rolle.


Øvrige varsles ved behov
Politi Tlf.: 112
Ambulanse Tlf.: 113

Forebyggende tiltak

• Barnehagen skal ha en brannvernleder og styrer som har deltatt på ett brannvernlederkurs.
• Brannøvelser minimum to ganger pr. år. En gang på høsten og en gang på
våren. Styrer er ansvarlig for gjennomføringen.
• Personalet skal ha brannvernkurs hvert 1,5 år.
• Styrer skal sammen med brannvernleder ha gjennomgang av branninstruks sammen med personalet, en gang i året.
• Brannvernleder skal 1 gang pr. måned sjekke at nødutgangene har “fri bane”.
• Når en har levende lys på en avdeling eller et annet sted i barnehagen, skal det alltid være en voksen tilstede.
• Fyrstikker, lightere oppbevares utilgjengelig for barna.
• Være påpasselige med å skru av komfyr og slå av kaffetrakter etter bruk.
• Tørkeskap skal rengjøres jevnlig.
• Krysselista skal alltid tas med ut når hele avdelingen er ute. Dette for å vite hvor mange barn man er ved en evt brann.
• Alle barn skal sove ute, dette i forhold til sikkerhet med tanke på brann. Husk å sjekke barna jevnlig.
• Dersom et barn må sove inne, må en ansatt på avdelingen ha ansvar for dette barnet, og sjekke det jevnlig.
• Når man tenner bål skal barn holdes på avstand fra bålet og en voksen skal være tilstede. Den som tenner bålet har ansvar for at bålet slukkes.

Hente- og bringesituasjoner

Hensikt
• Sikre barnets trygghet.
• Sikre god kommunikasjon mellom barnehage og hjem.

Ansvar
• Styrer er ansvarlig for at hjemmet er kjent med rutinene.
• Styrer er ansvarlig for at personalet er kjent med rutinene.
• Enhver ansatt er ansvarlig for å følge rutinene.

Handling
• Barnehagen åpner kl. 07.15 og stenger kl. 16.30.
• Ved nytt barnehageår avtales det hvem som henter og bringer barnet og dermed regnes som faste (registreres på tillatelsesskjema fra foreldrene).
• Hvis barnet skal hentes av andre enn en de faste, så skal barnehagen ha beskjed. Uten beskjed vil ikke barnehagen levere fra seg barnet.
• Det må tas kontakt med personalet før den som leverer forlater barnet og før barnet tas med hjem.
• Evt. mottatt informasjon om barnet gis videre til avdelingens øvrige ansatte, og skrives ned i avdelingens dagbok.
• Hendelser med barnet i løpet av dagen som kan ha betydning for formidles ved henting.

Forebyggende tiltak for å forhindre at «ukjente» henter

• Tlf.nr til foreldre/andre omsorgspersoner skal være tilgjengelig på hver avdeling.
• Hvis andre enn foreldrene skal hente barnet noteres dette i avdelingsboken.
• Viktig at foreldrene oppfordres til å gi barnehagen beskjed hvis de skulle endre tlf.nr.
• Personalet skal være observante på eventuelle personer som oppholder seg rundt barnehagen/kommer til barnehagen. Ved mistanke/ubehag gis det straks beskjed til styrer. Styrer følger opp saken videre.

Tiltak: Daglig leder evt. stedfortreder kontakter personen eller i verste fall kontakter politiet, 112.

Hvis et barn ikke blir hentet

Hensikt
Sikre barnets trygghet.

Ansvar
• Styrer er ansvarlig for at personalet er kjent med rutinene.
• Enhver ansatt er ansvarlig for å følge rutinene.

Handling
• Styrer er ansvarlig for at barnets hjem er informert om barnehagen stengetid og at de har fått informasjon om at de skal være ute av barnehagen innenfor det gitte tidspunkt.
• Informasjon gis i informasjonsbrev når barnet starter i barnehagen, i vedtektene og på foreldremøte på høsten.
• Barnehagen stenger 16.30, da skal foreldre og barn være ute av porten. Det anbefales at barna blir hentet senest 16.20, slik at de rekker å være ute innen stengetiden.
• Oppdaterte telefonlister til foreldre/foresatte skal være tilgjengelig på hver avdeling.
• Ring barnets hjem etter stengetid og avklar situasjonen.
• Avtal hva som skal gjøres
- Vente i barnehagen til foreldrene kommer
- Noen andre kan komme og hente barnet etter avtale med barnets hjem
• Dersom det ikke oppnås kontakt med barnets hjem, så ta kontakt med andre personer på barnets kontaktliste.
• Dersom det innen 1/2 time ikke oppnås kontakt, tar den ansatte kontakt med styrer.
• Styrer vurderer om det skal tas kontakt med barnevernet.
• Dersom barnet tas med hjem av den ansatte, så må dette være godkjent av barnevernet. De har da det formelle ansvaret.
• Ved gjentatte forsenthentinger (mer enn en på kort tid) blir foreldre ilagt en bot på 250 kr pr påbegynte halvtime.
• Forsenthentinger skal registreres i dagboka med dato, navn og hvor mye forsent barnet ble hentet.
• Ved gjentatte ganger at barnet ikke hentes innen stengetid, så innkalles det til møte mellom barnets hjem og styrer.
Barnevernsvakten i Oslo tlf 22 70 55 80/81
Årsaken til at et barn ikke blir hentet i barnehagen etter stengetid kan være mange. Alt fra misforståelser mellom foreldrene, akutt sykdom/ulykke eller annet. Barnet må da midlertidig bli tatt hånd om av andre inntil foreldrene igjen kan ta vare på barnet. Fortrinnsvis av en person som barnet kjenner.

• Barnehagen kontakter Barnevernsvakten for rådslagning når en ikke får tak i foreldre eller andre kontaktpersoner. Deretter tar en ansatt i barnehagen barnet med seg hjem. Informasjon til foreldre/foresatte henges opp på inngangsdøren i en konvolutt. Foreldrene vil der få beskjed om å henvende seg til Barnevernsvakten for informasjon om hvor barnet befinner seg, eller henvende seg direkte til den som har tatt vare på barnet.
• Barnet blir transportert ned til Barnevernsvakten av personalet eller blir hentet av Barnevernsvakten. Informasjon til foreldre/foresatte settes på inngangsdøren med beskjed om å henvende seg til Barnevernsvakten. Barnevernsvakten vil prøve å få kontakt med annen nær familie av barnet.
• Når det nærmer seg sengetid, og det ikke er oppnådd kontakt med foreldrene eller annen familie vil Barnevernsvakten midlertidig plassere barnet i et barnehjem. Når foreldrene dukker opp og det ikke foreligger opplysninger som gir grunnlag for andre umiddelbare tiltak etter Lov om barnevernstjenester vil foreldrene kunne hente barnet.

• Det bør så langt det lar seg gjøre være to voksne igjen på seinvakt. Blir et barn forsent hentet, skal begge være igjen til barnet er hentet/eller man har oppnådd kontakt med foreldrene og vet de er på vei.

Når et barn blir borte

Hensikt
Ivareta barnets sikkerhet.

Ansvar
• Styrer er ansvarlig for at personalet er kjent med rutinen.
• Enhver ansatt er ansvarlig for å følge rutinen.

Innledning
Viktig at barnehagen gjør en vurdering av områder rundt barnehagen i forkant. Dette for å kartlegge områder som utgjør størst fare og dermed starter letingen der.

Handling når et barn blir borte fra barnehagen
• Let etter barnet innenfor barnehagens område; ute og inne.
• Styrer kontaktes.
• Det sjekkes med de ansatte og de andre barna om noen har sett noe.
• Barnets hjem kontaktes etter ca 10 minutter.
• Politiet kontaktes etter ca 10 minutter.
• Tilgjengelig personale utvider søkeområdet.
• Styrer blir i barnehagen som hovedkontaktperson for foresatte, politi og ansatte.
Forebyggende tiltak
• Personalet krysser barna inn i krysselista straks de er i barnehagen og når de går fra barnehagen.
• Barna telles jevnlig både inne og ute.
• I utetiden skal krysselista alltid være ute.
• Viktig å krysse ut barna etterhvert som de blir hentet.
• Ingen barn får leke ute alene.
• I uteleken skal de voksne sirkulere rundt for å ha overblikk.
• Når hele barnehagen er ute skal det minimum være 2 voksne ute.
• Hovedregel: Flest mulig ansatte ute med barna.
• Første personal fra avdelingen som går ut, sjekker at uteområdet er sikkert.
• Portene skal alltid være lukket.

Når et barn blir borte på tur

• En av de ansatte sikrer de andre barna.
• Informer barna rolig og aldersadekvat.
• Det sjekkes om noen kan ha sett noe.
• Let etter barnet i ca 10 minutter.
• Kontakt barnehagen og be om hjelp.
• Barnets hjem kontaktes etter ca 10 minutter.
• Politiet kontaktes etter ca 10 minutter.
• Sørg for å transportere de andre barna tilbake til barnehagen.
• Tilgjengelig personale utvider søkeområdet.

Ved forsvinninger er det naturlig å ha en samling med barna etterpå for å snakke om hva som er skjedd, om frykt og følelser.

Tiltak for å forhindre ulykker

• Kniver, sakser skal oppbevares utilgjengelig for barna.
• På kaffetrakter og vannkoker skal støpsel dras ut hver ettermiddag.
• Vaskemidler/kjemikalier o.l skal oppbevares i hyllene på badet.
Datablad skal være tilgjengelig.
• Små leker skal oppbevares forsvarlig. Være obs. på at ikke små barn tar
disse i munnen. Alle har ansvar for at slike leker ikke ligger rundt på gulvet.
• Personalet skal sitte sammen med barna når de spiser frukt.
• Sprukne ballonger fjernes straks. De som har hengt ut ballonger opp ballonger både ute og inne, fjerner disse.
• Sovende barn sjekkes kontinuerlig, Dette for sikkerhet, barn kan f.eks kaste opp. Barn i vogn skal ha nett over seg.
• Viktige tlf. nr. som politi, lege, giftsentralen skal være synlige ved alle telefonene i barnehagen.
• På alle turer skal førstehjelpsutstyr medbringes.
• Minimum en mobiltelefon (barnehagens) medbringes på alle turer. På telefonen skal viktige nummer lagres.
• Ved turer ved og i vann skal alle barn ha på redningsvester. I tillegg må minimum en voksen ha gyldig ”livredningskurs, dvs. oppdatert.
• Div. medisiner til barn/personale skal legges høyt og forsvarlig. Se for øvrig HMS perm på kontoret for rutiner for medisinering.
• Fyrstikker/lighter skal oppbevares høyt/utilgjengelig for barna.
• Der skal alltid være en voksen tilstede ved bruk av levende lys.
• Barna skal bruke høy solfaktor i solen. Små barn bruker hodeplagg
• Bruk av hoppetau eller tau skal være en styrt aktivitet og skal være under oppsikt av en voksen.
• Ta med brannteppe på turer hvor en skal brenne bål.
• Dersom et barn kommer og gråter; skal barnet sjekkes. Husk at noen kan ha ”høy smerteterskel” og kan være skadet selv om de stopper og gråte.
• Allergier: Foreldrene gir skriftlig beskjed på evt. allergier. Disse oppbevares og gjøres kjent for personalet. Viktig å informere nytt personale. Styrer er ansvarlig for at det henger en oppdatert liste over allergier på kjøleskapsdøra.
• Dersom barn med ”sterke” allergier f.eks har fått i seg ”feil” mat kontaktes foresatte, lege. Ved krise, kontakt 113.

Rutiner for tur

Hensikt
• Å sikre barnas trygghet.
• Ta vare på nærmiljøet.

Ansvar
• Pedagogisk leder er hovedansvarlig for turen.
• Alle ansatte som er med på turen er ansvarlig for at rutiner blir gjennomført.

Innledning
Når man går på tur skal det alltid være to voksne med. Dette gjelder ikke ved turer på Krigsskolens området. Går man på tur skal man ikke ha med flere barn enn man føler er forsvarlig i forhold til aldrer og modenhet på barna. Skal man på tur andre steder enn i skogen eller på Krigsskolen må barna ha refleksvester på.

Dette må være med på tur
• Barnehagens mobil og telefonliste.
• Førstehjelpsutstyr.

Handling før tur
• Alle barna bør gå på do før man går på tur.
• Sørge for at barna har på riktig tøy i forhold til tursted og vær.
• Sjekke at barna har med sekker med mat, drikke, evt. skiftetøy. På vinteren bør man ta med ekstra votter.
• Samle barna, telle dem og informere dem og hva som skal skje før man går.
Handling på tur
• Når man går på tur i skogen må det gå en voksen foran, en i midten og en bakerst i barnegruppa.
• Inne i skogen kan barna gå fritt, men ikke lengre enn at vi kan se dem.
• Går man på tur langs veien må barna gå to og to og evt. holde en voksen eller en vogn.
• Når man har kommet på bestemmelsesstedet må de voksne fordele seg.
• Det er viktig at man snakker sammen hele tiden slik at de andre voksne vet hvor mange barn de har ansvar for.
• Man må hele tiden telle barn.
• Hvis barna må på do er det viktig at man viser dem hvor det er greit å gå på do.

Handling etter tur
• Slukke evt. bål.
• Rydde opp søppel.
• Sørge for at alle barna har med seg sine ting, matbokser, drikkeflasker etc.
• Samle og telle barna før vi går.
• Telle barna når man er tilbake i barnehagen.

 Sykdom

Hensikt
• Sikre barnets beste
• Å forebygge spredning av smittsomme sykdommer

Ansvar
Styrer har ansvaret for at hjemmet er kjent med rutinene

Handling
Barnet skal være hjemme:
• Hvis det er fare for smitte
• Hvis barnet ikke kan delta i barnehagens daglige rutiner.
• Hvis barnet ikke kan delta på planlagte aktiviteter den aktuelle dagen.
Se dokument Syke barn i barnehagen i HMS permen.

Når barn blir syke i barnehagen
• Foresatte ringes og bes om å hente barnet.
• Får man ikke tak i foresatte, skal man ringe oppgitt kontaktperson.
• Skjerm det syke barnet og la det få hvile inntil det blir hentet.
Blir barnet alvorlig eller akutt syk, kontaktes ambulanse/legevakt først, deretter foreldrene.

Når "halvsyke" barn leveres i barnehagen
• Er det mistanke om noe smittsomt, som oppkast, el barnet har feber, må hensynet til barnets beste, og smittevernet av de andre barna og voksne gå foran foreldrenes behov for å ha barnet i barnehagen.

Barn som blir syke i barnehagen

Hensikt
• Sikre at barn med nedsatt allmenntilstand blir tatt hånd om på en best mulig måte.
• Forebygge spredning av smittsomme sykdommer.

Ansvar
• Daglig leder er hovedansvarlig for at alle ansatte er kjent med rutinen.
• Avdelingspersonalet er ansvarlig for at barnet blir tatt hånd om på en best mulig måte.
• Enhver ansatt er ansvarlig for å følge rutinen.

Handling
• Avdelingspersonalet vurderer barnets allmenntilstand.
• Avdelingspersonalet kontakter barnets hjem og informer om allmenntilstanden
• Som hovedregel skal ikke personalet gi febernedsettende medikament.
• Det avtales henting av barnet. Barnet skjermes på best mulig måte frem til det blir hentet.
• Oppnås ikke kontakt med hjemmet, vurderer pedagogisk leder nødvendigheten av legekonsultasjon. Ved tvil kan helsestasjonen kontaktes. Dette pga risikoen for hjernehinnebetennelse.
• Ved legekonsultasjon følges barnet av personal som kjenner barnet godt.
• Hvis mulig medbringes mobiltelefon.
• Videre tiltak skjer i samråd med behandlede lege.
• Fra barnehagen gjøres fortløpende forsøk på å oppnå kontakt med barnets hjem eller andre kontaktpersoner.

Medisinering

Hensikt
• Skape trygge rammer for barnet, hjemmet og barnehagen.
• Sikre personalet tilstrekkelig informasjon og opplæring.
• Sikre dokumentasjon på at medisinering skjer i henhold til avtale.
• Sikre riktig oppbevaring av medikamenter.
Ansvar
• Styrer er ansvarlig for at det blir gjort avtaler mellom barnets hjem og barnehagen.
• Styrer er ansvarlig for at personalet er kjent med rutinen.
• Enhver ansatt er ansvarlig for å følge rutinen.

Ansvarsforhold
• Som hovedregel skal barnet medisineres utenom barnehagetiden.
• Dersom legemidler må gis mens barnet oppholder seg i barnehagen er dette i utgangspunktet foresattes ansvar. Foresatte kan evt. ta kontakt med kommunehelsetjenesten/helsestasjonen for bistand.
• Se HMS perm for håndtering av langtidsmedisinering og livsviktige medisiner

Utlevering av legemidler -enkelttilfeller (feks. øyedråper)
• Legemidler skal leveres direkte til voksne på avdelingen, som legger legemidlet på et forsvarlig sted.
• Vi må ha pakningsvedlegget til medisinen for å kunne gi den ut.
• Foresatte fyller ut legemiddelkort med opplysninger om dose, klokkeslett medisinen skal gis, hvor mange dager, og hvordan den skal tas. Foresaatte skriver under på skjemaet. Skjemaet oppbevares i HMS permen på avdelingen.
• Ansatte registrerer på eget skjema for utlevering av periodiske legemidler etter hver gang barnet har fått medisin. Dette skjemaet oppbevares i avdelingens HMS-perm.
• For utlevering av periodiske legemidler over tre dager, brukes vanlig registreringsskjema.

Dokumentasjon av at legemiddel er gitt
• Hver gang det utleveres legemiddel til et barn, skal dette dokumenteres med dato og signatur til den som har utlevert legemiddelet.
• Signaturen skal bestå av minimum to bokstaver, og må kunne identifiseres.

Forebyggende tiltak

• Godt renhold.
• Rutiner for vask av bord, stoler og stellematter.
• Barn og personal er hjemme til de er friske.
• Håndvask eller desinfeksjon av hender hver gang man kommer inn i barnehagen.
• God håndvask etter kontakt med eventuelle smittekilder.
• Bruk hansker ved opptørk av blod, oppkast og urin. Bruk desinfiserende middel.
• Leker vaskes regelmessig.

Mistanke om mishandling

Hensikt
• Sikre barnets fysiske og psykiske helse.
• Ivareta barnets rettigheter.

Ansvar
• Daglig leder er ansvarlig for at ansatte er kjent med rutinene.
• Enhver ansatt er ansvarlig for å gjøre seg kjent med og følge rutinene.
• Ansatte i barnehagen har meldeplikt til barnevernet når det er grunn til å tro at et barn bli utsatt for vold eller overgrep.
• Alle har en selvstendig anmeldelsesplikt til politiet dersom det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at en straffbar handling vil bli eller er begått (straffeloven §139).
• Styrer er ansvarlig for at ansatte i barnehagen har kunnskap omhandlende barn, vold og overgrep.
• Styrer skal ved oppstart av nytt barnehageår ha oversikt over kontaktperson i barnevernet og politi.

Straffeloven §139: Med bot eller fengsel inntil 1år streffes den som unnlater å anmelde til politi eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil bli eller er begått. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikten(...).

Innledning
Det er ikke opp til barnehagen å avklare hvorvidt et barn har vært utsatt for vold eller overgrep, det er annet fagpersonell som skal ivareta dette. Det er imidlertid viktig at alle ansatte melder fra ved bekymring og mistanke.

Fysiske overgrep et for eksempel slag, spark, lugging og klyping. Også vanskjøtsel av mer passiv karakter vil falle inn under kategorien fysisk overgrep, slik som manglende stell, at barnet ikke får tilstrekkelig mat osv.
Seksuelle overgrep dreier seg om handlinger av seksuell karakter som barn normalt ikke kan forstå, ikke er modne for og ikke kan gi informert samtykke til. Overgriper kan være både menn og kvinner, barn og unge.
Psykiske overgrep vil for eksempel være å skremme barnet, at barnet blir sperret inne, at barnet er vitne til vold og at barnet blir utsatt for verbal sjikane.

Handling
• PBL er tilgjengelig med bred kompetanse for støtte og rådgivning til barnehagen. Telefon 75 55 37 00 eller pbl@pbl.no
• Foreldre/foresatte skal normalt ikke konfronteres angående mistanken. Det er barnevernets, eventuelt politiets, oppgave å undersøke videre.
• Ved mistanke meldes det umiddelbart fra til styrer som er ansvarlig for å følge opp mistanken. Styrer må handle umiddelbart!
• Dersom informasjon om vold og overgrep kommer fra barnet selv: Lytt til barnet, ikke still ledende spørsmål og noter ned alt som blir sagt.
• Ikke lov barnet at opplysningene ikke skal tas videre. Ved mistanke utløses meldeplikten!
• Styrer noterer ned opplysningene fra den ansatte, får informasjon om andre kjenner til mistanken og informerer at mistanken ikke skal tas opp med andre. Styrer skal selv informere de ansatte i de tilfeller hvor andre også har mistanke eller kan komme med relevante opplysninger
• Den som melder fra om mistanken skal få tilbakemelding fra styrer om hvordan mistanken følges opp videre, samme dag eller dagen etter. Styrer opplyser at det ikke kan garanteres anonymitet.
• Daglig leder fyller ut bekymringsmelding til barnevernet i samråd med den ansatte som meldte fra om bekymringen. Barnevernet kan kontaktes for bistand ved utfyllelse av bekymringsmelding
• Dersom styrer ikke vil gi opplysninger om bekymringen til barnevernet, har den som er bekymret et selvstendig ansvar for å melde fra om mistanken.
• Barnevernet skal ha melding dersom det er mistanke om straffbare forhold. Styrer bør samtidig vurdere, i samråd med PBL eller andre med kompetanse, om mistanken også skal anmeldes til politiet
• Ved usikkerhet om forholdene skal meldes til barnevernet bør styrer uansett henvende seg til PBL eller andre med kompetanse for å drøfte saken anonymt og for råd og veiledning på generelt grunnlag.

 Rutiner for barn som sover

Hensikt
Sikre barns trygghet

Ansvar
De voksne som er på jobb

Innledning
• Vogner kan velte og barn kan klatre ut av vogner, det er derfor viktig at vi har ettersyn med de som sover slik at vi unngår at barn skader seg.
• Barn kan også av ulike årsaker slutte å puste når de sover, det er derfor viktig å følge med på om de puster.

Handling
• Barna legges i vogner utenfor vinduet på Knerten eller i vindfanget utenfor Tertitten.
• En voksen skal alltid være tilstede for å ha ettersyn av barna, med mindre de voksne er ute med andre barn og ser etter vognene samtidig.
• Vi har oppsyn med vognene gjennom vinduet, ved at vinduet eller døra står oppe slik at vi hører dem eller at vi er ute og følge med på de barna som sover.
• Barn som er syke kan få sove inn, men tilsyn av voksne, til foreldrene kommer. 

Rutiner ved for lite personal

Hensikt
Når store deler av personalgruppa blir borte på grunn av sykdom skal man vurdere stenging av barnehagen på grunnlag av:
• Sikkerhet.
• HMS.
• Hvor mange av personalet som er igjen på jobb.
• Hvor mange barn som ventes i barnehagen.

Ansvar
• Det er i første rekke vår kontakt i Stiftelsen Krigsskolen (Fredriksen) i samråd med styrer som kan stenge barnehagen.
• Er ikke styrer tilstede så er det en av de pedagogiske lederne som tar kontakt med Fredriksen.
• Er ikke styrer eller pedagogisk leder tilstede så må en assistent ta kontakt med Fredriksen.
• Hvis ikke Fredriksen er tilstede må de avklares med styrer, er ikke hun på jobb må hun kontaktes, for å godkjenne stenging av barnehagen.

Innleding
• Det er viktig å ha rutiner for hva man skal gjøre ved stort sykdomsfrafall, for å kunne ivareta barn, foreldre og personalet på best mulig måte.
• Vi er en pedagogisk institusjon og må ha nok faste personale tilstede for å kunne gi det tilbudet vi er ment å gi.

Handling
• Er man tre/fire faste på jobb, så ring etter en av de faste vikarene og spør om de kan jobbe. Hvis de ikke kan så ring Barnehageressursen og spør etter vikarer som har vært hos oss før. Telefonnummer står på telefonlista på kontoret.
• Ved bare to eller en av personalet tilstede føler vi ikke at det er forsvarlig å holde barnehagen åpen selv om man har vikar. Dette i henhold til sikkerhet og den belastning det ville være på de/den som er igjen.
• Istedenfor å stenge hele barnehagen, kan man vurdere å stenge en avdeling.
• Ved stenging av barnehagen/ en avdeling ring til de foreldrene som ikke er kommet i barnehagen og til de foreldrene som må hente barna.
• De av personalet som er på jobb den dagen skal gjøre forfallende arbeid i barnehagen.
• Det er viktig at man gir beskjed ved barnehagens åpningstid om man ikke kommer på jobb, eller dagen før om det er mulig. Det vil gi de som er på jobb bedre tid til å forberede seg og ikke minst få gitt beskjed til foreldre på et så tidlig stadiet som mulig.

Førstehjelp

Hovedregler ved ulykker:
• La barnet være i ro dersom det er mistanke om skade i rygg eller nakke.
• Prat med barnet uansett om det er bevisst eller ikke.
• Sjekk puls og pust.
• Sørg for frie luftveier. Åpne luftveiene ved å ta tak i kjeven og bøy hodet bakover.
• Barnet legges i stabilt sideleie med munnen som laveste punkt slik at oppkast renner ut.
• Bevisstløshet fører til slappe magemuskler og derfor oppkast.
• Start hjerte-lungeredning om den skadde ikke puster og ikke har puls.

Store blødninger
Ved pulsåreblødning kommer blodet støtvis. Det er viktig å stanse store blødninger fort. Bruk enkeltmannspakke/sterilt kompress og surr over såret. Bruk evt stein eller noe hard for å få trykk på såret. Legemsdelen med såret skal holdes høyere enn hjertet for å unngå pumping av blod ut av såret.

Sirkulasjonssvikt
Ved store skader, forgiftninger og allergireaksjon kan det forekomme sirkulasjonssvikt.
Stopp synlige blødninger. Hev om mulig kroppsdelen som blør
• Legg pasienten flatt med beina høyt.
• Sørg for at pasienten ikke fryser, men har det passe varmt.
• Ikke gi drikke.
• Ring 1-1-3. Pasienten skal til lege/sykehus så raskt som mulig.

Bevisstløshet
Noen årsaker:
- For lite oksygen til hjernen.
- For lite blod til hjernen.
- Hjernerystelse.
- For lav kroppstemperatur.
- Diabetes.
- Forgiftning / Rus.

Grader av bevisstløshet:
1. Våken.
2. Våken men uklar.
3. Bevisstløs, reagerer på tiltale og smerte.
4. Bevisstløs, reagerer ikke på tiltale men på smerte.
5. Bevisstløs, reagerer ikke på tiltale eller smerte.
Førstehjelp:
- Sjekk graden av bevisstløshet med rop, forsiktigristing evt. kniping.
- Sørg for frie luftveier.
- Legg pasienten i sideleie og hold personen varm m. teppe e.l.
- RING 1-1-3.
IKKE GI DRIKKE DERSOM BEVISSTLØS ELLER REDUSERT BEVISSTHET

Sårbehandling
Skrubbsår:
Bruk sår-rens(for eksempel Pyrisept). Plaster/sterile kompress legges på såret.
Kontakt lege om det er mye sand osv som sitter igjen i såret og som man ikke får ut. Hvis det sitter igjen asfaltpartikler bør disse fjernes hos lege, da det kan bli en permanent tatoveringseffekt i huden.

Kutt:
Klem sårkantene sammen for å stanse blødning og hindre arrdannelser. Dekk med plaster/steril kompress.

Fremmedlegemer:
Hvis et fremmedlegeme har gått igjennom en blodåre, skal det ikke fjernes. Fjerner vi legemet før legen har sett på det, kan det blø mye og såret lukker seg før det er konstatert hvor dypt det er. Bygg opp rundt såret for å holde alt på plass. Fremmedlegemer på øyet sitter som regel løst. Vi skal ikke gni på øyet. Prøv først å få barnet til å blunke det ut.
Skyll øyet med øyeskylløyeskyllevann/øyeskylleglass.

Tenner
Det mest ideelle når en tann blir slått ut, er å oppbevare den i munnen til man kommer til tannlege. Detter er ikke lett med barn. Oppbevar tanna i væske for eksempel i melk. Tenner som blir slått ut, bør alltid tas med. Melketenner er ikke så farlig som med de blivende tennene. Tannskader skal alltid sjekkes hos tannlege.

Klemskader
Kompliserte klemskader kan skade sener og ben. Det vanlige er hevelser og sprengsmerter, og dette behandles ved ising og nedkjøling. Kul i hodet skal ikke ises eller nedkjøles.

Skade/ulykke på tur
Liten skade:
• Plastre/bandasjer og roe barnet.
• Bør barnet undersøkes videre av lege/hentes av foreldre, ring foreldrene og fortell hva som har skjedd. Avtal om dere skal møtes og videre forløp.
• Ring evt. barnehagen for informasjon om fastlege og hjelp fra personalet om det trengs.

Større skade:
• En voksen tar seg av barnet.
• Start hjerte-lungeredning om nødvendig, og følg prosedyre for alvorlige ulykker.
• En annen voksen ringer ambulanse. – Forklar rolig hvor dere er og skadens omfang så godt det lar seg gjøre.
• Ring foreldrene og gi informasjon om skaden, hvor dere er og at ambulanse er på vei.
• Hold de andre barna vekk fra den forulykkede, prøv så godt dere kan å bevare roen.
• Ring barnehagen og meld i fra om ulykken, og evt. be om hjelp.

Hygieneregler

1. De ansatte og barna skal ha opplæring i hvordan de vasker hendene riktig med såpe og varmt vann.

2. Bruk såpedispenser og papirhåndklær ved alle håndvasker, og Anti-bac rensesprit på personaltoalett, stellerom, kjøkken og ved barnevask.

3. HÅNDVASK:
* Alltid etter toalettbesøk og bleieskift.
* Voksne vasker hender/renser med Anti-bac etter tørking av neser.
* Alltid før måltid, eller tilberedning av mat.
* Barn og voksne vasker hender når de kommer inn fra utelek.

4. Bruk engangshansker ved kontakt med avføring, oppkast og blod.
Hansker skiftes mellom hvert barn, hender vaskes.

5. Ved bleieskift med avføring brukes hansker. Vask/rens hender etterpå.

6. Oppstår det flere tilfeller av diaré, oppkast eller luftveisinfeksjoner, kan det vurderes å sprite kontaktpunkter. (for eksempel dørhåndtak).

7. Barna lærer at en ikke skal nyse og hoste på hverandre, men for eksempel benytte genserermet eller papir i stedet.

8. Syke barn (og voksne) har det best hjemme, både av hensyn til seg selv og omgivelsene!

9. Barnas matpakker oppbevares i kjøleskap med riktig temperatur.

10. Leker rengjøres regelmessig.

Mathåndtering/laging

• Alltid vask hender før tilbereding av mat. Ikke lag mat til andre dersom du har diarè, halsvondt eller betente sår på fingre.
• Husk at kniv og fjøler brukt til rått kjøtt må vaskes grundig med varmt vann og såpe før man bruker det videre til anen mat.
• Hold rå og ferdigmat adskilt.
• Bytt klut daglig.
• Lunken mat, eller mat som blir stående halv varmt er bakteriers favorittsted. Maten må derfor holes varm til den serveres.
• Hold benker, flater og fjøler rene.
• Alle som lager mat skal bruke forkle.
• Ingen som lager mat skal hjelpe barn på do eller skifte bleie.
• Både barn og voksne skal vaske hender før mat.
• Bord skal vaskes både før og etter matservering.

Sikkerhet på utelekeplassen

• Det skal være minimum to voksne ute sammen med barna når begge avdelinger er ute.

• De eldste barna kan vente på «trappa» i noen minutter alene til en voksen kommer ut. Når enkeltbarn etter hvert slippes ut, må den voksne som er ute få beskjed om dette.

• Når en avdeling er ute, må den andre avdelingen gi klar beskjed til de voksne som er ute når de slipper ut ”sine” barn. Spør om det passer først.

• Før barna går ut må det sjekkes om begge portene er lukket.

• En voksen skal alltid sjekke uteområdet før barna går ut (se egensjekkeliste). Det skal alltid kvitteres på listen som henger på tørkeskapet.

• Personalet skal ”spre” seg utover området så alle kroker kan sees.

• Når barna leker nede ved klatretauene, teltet eller det store klatrestativet, skal en voksne være i nærheten.

• Barna skal telles ca hvert 5.minutt. (vær spesielt obs i hentetida). Det skal telles over at alle barna har kommet ut, og at alle har kommet inn etter endt utetid.

• Når vi hele avdelingen er ute, skal krysselista tas med ut. Å krysse inn/ut barn er alles ansvar!

• Store vannansamlinger feies bort.

• Når Knertenbarna er ute, skal døra på lekeskuret være lukket, og kroken festes på.

• Barna får ikke leke inne i lekeskuret.

• Pass på at barna ikke sykler nedover skråningen, eller setter utfor med andre ting som triller.

• Ved is i akebakken vinterstid, skal ingen typer akebrett brukes. Vurder om det er trygt at barna ferdes der i det hele tatt.

• Sparksykler og tohjulssykler skal ikke brukes inne i barnehagen.

Mobbing

Hensikt
• Sikre bevisstgjøring hos personalet på ulike faretegn.
• Sikre forebygging av mobbing i barnehagen.

Ansvar
• Styrer er ansvarlig for at personalet er kjent med rutinen.
• Enhver ansatt er ansvarlig for å følge rutinen.

Definisjon
En person blir mobbet eller plaget når han eller hun gjentatte ganger og over lang tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer (Olweus, 1993).

Handling
Vær oppmerksom hvis et barn
• Ofte blir utsatt for sårende bemerkninger.
• Gjentatte ganger blir gjort narr av og ydmyket.
• Domineres av andre og dette er et mønster.
• Blir dyttet, sparket, slått uten å kunne forsvare seg.
• Har sår eller ødelagte klær uten å kunne forklare hvorfor.
• Blir utestengt fra gruppelek.
• Ofte er den siste som blir valgt til gruppelek.
• Stadig holder seg til en voksen i utetiden.
• Virker skremt og usikker.
• Vegrer seg for å komme i barnehagen.

Sosial kompetanse som ressurs mot mobbing
• Handler om å lykkes i å omgås andre.
• Mennesker er alltid sosialt kompetente i forhold til noe eller noen.
• Består av ulike ferdigheter som er vesentlig å mestre
- Empati og rolletaking - innlevelse i andres følelser og forståelse for andres
perspektiver og tanker
- Prososial atferd - positive sosiale holdninger og handlinger som å hjelpe, oppmuntre
og dele med andre
- Selvkontroll - å kunne utsette egne behov og ønsker i situasjoner som krever at man må
vente på tur, kompromisser og felles avgjørelser, og å takle konflikter
- Selvhevdelse - hvordan en kan hevde seg selv og egne meninger på en god måte, og
tørre å stå imot gruppepress og bli med på lek og samtaler som allerede er i gang
- Lek, glede og humor – å kunne skille lek fra annen aktivitet, tolke lekesignaler, og å la seg
rive med og føle glede, slappe av, spøke og ha det moro.
• Handler om å hevde egne meninger, stå for noe og ta sosialt initiativ.
• Handler om å invitere andre til lek og gruppeaktivitet, og selv delta uoppfordret.

Barn lærer av andre
• Barn lærer hvordan de skal oppføre seg gjennom det daglige samspillet med andre barn og de voksne.
• De voksnes observasjon og aktive deltagelse i leken er nødvendig for å oppdage en tidlig utvikling av mobbing.
• Det kan være nødvendig at de voksne går inn i leken for å gi nye ideer til tema og forebygging av uheldige maktmønstre.
• Passivitet hos personalet er uheldig. Det kan bidra til å skape upersonlige, kalde og ekskluderende miljøer og relasjoner mellom barna, og mobbing kan oppstå.

Tiltak
• Tiltak rettes mot både enkeltindivider, grupper og hele miljøet.
• Barnehagen setter klare og forståelige grenser for akseptabel oppførsel.

Sjekkliste om de voksnes forhold til barna:
• Er voksne anerkjennende og støttende overfor barnas egne initiativ, eller mer preget av å gi beskjeder, formidle egne tanker og å kontrollere at barna følger reglene som er satt?
• Blir alle barna lagt merke til, eller er det noen som alltid blir sett og hørt mens andre gjerne blir oversett?
• Er det slik at noen barn stadig får positiv oppmerksomhet, mens andre ofte er gjenstand for negativ oppmerksomhet?
• Er det blitt et mønster i at det er lettere å tro på bestemte barns forklaringer på konflikter og hendelsesforløp enn på andres?
• Er det slik at alle de voksne tar initiativ til å snakke med og finne på ting med alle barna, eller er det de samme barna dere helst prater med, og de samme dere helst ikke spontant tar kontakt med?
• Har dere større tålmodighet med og evne til å følge opp enkelte barn, mens andre raskere blir avbrutt?
• Har de voksne bevissthet om forskjellen på humor og ironi?

Sjekkliste om miljøet i barnehagen:
• Er miljøet preget av gjensidig omsorg, anerkjennelse og varme, eller preges det av mye erting og kritiske kommentarer til og om hverandre?
• Er miljøet i hovedsak inkluderende, eller preges det ofte av ekskludering av enkeltbarn?
• Er samspillet barna imellom preget av klare sosiale hierarkier eller av likeverdighet og veksling av hvem som bestemmer og hvem som til enhver tid får være med?
• Er det en trygg og avslappet tone preget av humor, spontanitet, oppmuntring og glede over hverandres mestring, eller er miljøet snarere preget av prestasjonskrav og konkurrerende holdninger til hverandre.

Dokumentasjon

• Konfidensielle dokumenter skal lagres innlåst.
• Konfidensielle dokumenter som lagres på PC skal ha ”sikkerheltslagring”.
• ”Spesielle”/ uheldige hendelser i barnehagen skrives ned, lagres innlåst.

Opplæring av nyansatte

Styrer har ansvar for opplæring av nye nyansatte, og eget skjema for dette skal følges. Nyansatte og vikarer leser «vikarpermen».